onsdag, oktober 18, 2006

Skyld og straff.

Eva frister Adam og må føde med stor smerte. Adam lar seg friste og må slite hardt med trassig jord for å få mat.
Dette er begynnelsen på "skyld og straff" i Bibelen.
Anna stjeler Ingunn sin button og stikker seg på den (har fortsatt vondt i fingeren 3 dager etter). Jeg sovner istedet for å lese "Det gamle testamentet. Analyse av tekstar i utval" , og våkner med en stemme som demonstrerer kryssningen av stemmebånd og gulrotrasp.
Dette kan ses på som "skyld og straff" i dag.
Men jeg tror egentlig ikke at Gud straffer oss. Jeg tror de gale handlingene vi gjør straffer seg selv. Det burde egentlig hett "skyld og konsekvens".
Men "skyld og straff" klinger jo mye bedre da, med bokstavrim og greier.

Maria: Skyldig.

1 kommentar:

Anonym sa...

Amen. :)
Jeg liker tankene dine.