Gamle venner.

Jeg har mange venner.
Med dette utsagnet mener jeg både mennesker jeg kjenner, som kjenner meg, og som jeg er veldig glad i (vil ikke begynne å nevne navn, da fornærmer jeg bare noen), og
andre tilstedeværelser i livet mitt, som gir meg glede.
Det er innholdet i den siste delen av den forhenværende, litt dårlig konstruerte setningen jeg vil ta for meg her. Nå. I dag.

Jeg er med en av disse vennene mine akkurat nå. Han heter Thomas og stemmen hans kommer strømmende ut av Anna sin cd-spiller som står på kjøkkenbenken vår.
Men i ettermiddag har jeg i stor grad vært med gamle kjenninger fra mitt tidligere liv som ... jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, "datanerd" er å ta litt hardt i. Men jeg var vel litt nerd. Det var jeg.

Disse gamle bekjentskapene poserer gladlig for kameraet:




Hvis du ikke kjenner disse tre fra før, kan jeg fortelle at det er de gamle dataspillene Blues Brothers, Super Mario 3 og Lemmings som lyser i mot deg. Regner med at de ikke er helt fjerne for de fleste.
Blant andre disse var en vesentlig del av min hverdag i min tidlige ungdom, jeg vil anta jeg var rundt 10-12 år. Er ikke helt sikker. Det er lenge sida.

Men i dag var det altså på tide med en gjenforening. Det kunne merkes at vi ikke hadde vært med hverandre på en god stund, det gikk litt trått i starten. Men det bedrer seg nok. Regner ikke med at det blir akkurat som før, men det er nok kanskje like greit.
Noen ting hører til i fortida.