torsdag, november 16, 2006

Polygami.

Kjærsten min på tirsdag:


Han heter Sufjan, og synger vakrere enn store snøfiller som snør rolig ut av gatelyktene en akkurat passe kald vinterkveld. Verden med Sufjan Stevens på øret er en bedre verden.
Her leker han med vennene sine:



Kjærsten min i går:


Han heter Thomas, og sier til meg at livet er godt. Jeg tror ham.

3 kommentarer:

Arne sa...

må bare vise at eg har litt metaspråklig kompetanse her..
neida..

men skitt maria! snøfillene - lyktestolpene! fantastisk kombinasjon.!

Anonym sa...

Elsker snøfiller, ordet i seg sjøl gjør meg glad! "Snøfiller". Snøfiller er store og hvite og mjuke. Og når de kommer ut av lyktestolper er livet vakkert.

Regine sa...

Sufjan Stevens gjør meg glad! hear the illinois!!