Og plutselig

Noen ganger går tida så fort. Jeg er på HF, på lesesalen og leser danske ord om retorikk, og plutselig sitter jeg på trikken med øynene lukka mot ettermiddagssola og et lite smil om munnen. Og så, helt uten videre, har jeg gått innom Rimi på Bislett og står foran grønnsaksdisken med fem røde tomater i en pose og tenker at det er noe annet vi trenger, hva var det, jo tøymykner trenger vi. Så står jeg i kassa, tar det på kort, trenger ingen pose, nei takk til kvittering, går.

Hjemme brenner fingrene på varme tomater som skrelles fort suppe spise kveld plutselig.