Virkelig

Det finnes øyeblikk som har endret virkelighetsoppfattelsen min. Disse sitter ofte godt plantet i hukommelsen, kanskje helt fra barndommen av. Jeg husker da jeg fikk vite sannheten om nyhetene. Jeg sto på det brune linoleumsgulvet på kjøkkenet i huset der vi bodde før, og så nok bare såvidt over kanten på kjøkkenbordet. Radioen sto på, kanskje barnetimen akkurat var slutt, kanskje "Jim Knapp og lokomotivet Emma" nettopp var ferdig og nyhetene strømmet ut, kanskje mamma leste avisa. Jeg spurte mamma: "Hvordan klarer de å finne på alle nyhetene?" Mamma smilte (eller kanskje lo hun litt, men holdt det inne så jeg ikke skulle bli lei meg, man skal ikke le av barn som stiller spørsmål, skjønner du, da blir de triste og mister lysten til å spørre) og fortalte at det ikke er lov å finne på nyheter, at hvis noen skriver noe i avisa som ikke er sant, så må de skrive "unnskyld" dagen etter. Det er jo ikke så godt å vite, når man er vant til fantasi.