Ok.

Se for dere følgende situasjon: En jentegjeng sitter og snakker om kropp. Jentene er tynne, kanskje litt magre, men ikke sjuke. En av dem sier: "Jeg så ei jente på butikken i dag som var skikkelig lubben, jeg syns det er så stygt, jeg!" Alle er enige.

Se så denne situasjonen: En jentegjeng sitter og snakker om kropp. Jentene er lubne, kanskje litt småtjukke, men ikke feite. En av dem sier: "Jeg så ei jente i dag som var SÅ tynn, skikkelig mager, jeg syns det er så stygt, jeg!" Alle er enige.

Hvem sympatiserer man mest med? Begge gjengene gjør det samme, men er det ikke lett å tenke man ikke at jentene i den første situasjonen er overfladiske og slemme, mens situasjoenen med de andre jentene er helt grei? Altså, det er slemmere når tynne sier at det er stygt å være tjukk, enn når tjukke sier det er stygt å være tynn.

Her er en ny situasjon: Tre jenter sitter på bakrommet i en butikk. To av dem er 15-16 år og diskuterer Mira Craig. Den siste er 20 og har ingen interesse av Mira Craig. Den ene forteller om hvordan hun har dansa med Mira Craig på scena, og den andre sier: "Jeg liker ho skikkelig godt, jeg. Syns ho har så bra kroppsbilde, mye bedre enn dissa andre popstjernene som skal slanke seg til de er sååå tynne!" Hun viser med to fingre, en avstand som er nøyaktig håndleddet til den tredje. "Jeg syns det er så STYGT!"

Dere skjønner muligens hvem den tredje ikke-Mira-Craig-interesserte jenta er. Det er ei jente som tydeligvis bryr seg litt om ting ho trodde ho ikke brydde seg om. Ei jente som holder kjeft når ho blir satt ut og får en vond følelse inni seg. Ei jente som ikke fisker etter sympati eller komplimenter, men som vil at folk (seg sjøl inkludert) skal tenke over hva de mener, og hva de sier.