Som når jeg sitter på bussen inn til byen og menneskene utafor går i takt med sangen jeg hører på.
De der du kan velge å ikke følge verdens tempo.
Som i går da alle trikkene sto, blandt annet min og fire trikker i rad foran, og jeg forlot trikken til fordel for kveldsvarme vårgater og storbyfølelse.
De som får deg til å le så det bobler midt mellom lungene.
Som når Marianne hører på musikk fra de gamle minidiscene sine og sanger fra filmen Coyote Ugly plutselig strømmer ut fra lillerommet i Bråten.
De som får deg til å lukke øynene og smile og nyte.
Som i ettermiddag da jeg satt i en park som lukta årets første grilling, og hørte kjente stemmer rundt meg og kjente den varme kjærlige vårsola stryke over ansiktet mitt.
De der du innser hvor godt du faktisk har det.
Som nå da jeg sitter på kjøkkenet i Bråten, god og mett på pizza og sjokoladeis, Marianne hører på I Got A Woman med "Gitarkameratene" høyt, og kjæresten min er på badet.
Ville bare nevne det...
-5 trikker på rad. Ikke hverdagskost.
3 kommentarer:
Jeg er på den motsatte kanten. Jeg sitter sjuk hjemme aleine, vennene mine skal på kino i kveld, og jeg kan ikke bli med, for kroppen min vil heller sove. Det er en vakker vårkveld, men jeg orker ikke gå ut, og jeg har ingen kjærste på badet, eller noe som helst annet sted. Så da ender jeg opp med å sutre på bloggen din og synes synd på meg selv. Ville egentlig bare si at du er heldig. Nyt det. Glad i deg, gosøstra mi :D
Jeg er heldig fordi jeg har DEG! :D Gleder meg sånn til å komme hjem!
Snill :)
Legg inn en kommentar